: Fra journalist til arrangør: Hvordan få presseoppslag?

En kort guide til hvordan du kan få publisert dine konserter i media, det være seg Studvest, BT, BA eller lokalavisen. Denne listen tar i all hovedsak for seg å pitche konserter for studentarrangører.

Denne teksten er skrevet av journalist Robert Nedrejord, (BT og Studvest). Robert har tatt utgangspunkt i hvordan mange jobber opp mot han som journalist, samt hvordan han selv ville jobbet for å overbevise journalister om å skrive en sak.

Relaterte artikler

Finn en journalist

Sender du e-post til en kulturredaktør eller generell kultur-mail, er det lett å drukne i havet av andre pressemeldinger fra profesjonelle byråer. Kultur@no-kontoer får inn rundt 100 nye mail om dagen, og journalister prioriterer sin egen innboks. Noen dager får jeg knapt mail via mine BT- og Studvest-kontoer. Det er en mulighet for deg som tipser å sende e-post direkte til et knippe utvalgte jourrnalister.

Bygg relasjoner

Vi bruker mer tid på folk vi kjenner. Har jeg møtt deg, så bruker jeg langt mer tid på dine mail enn noen jeg kun kjenner mailsignaturen til. Folk en har møtt tar en automatisk mer seriøst.

Tenk ut vinklinger – spar tid for begge parter

 
 Når du har foreslått en sak til en journalist kan dere sparre på ideen, og gjøre litt arbeid hver. Tipser du om en artist, så kjenner du bandet. Du sitter på mye info som journalisten ikke har. Spiller Luke Elliot på Hulen, så er ikke det egentlig en sak. Skal han derimot spille en konsert i Bergen Fengsel samme dag, så er det mye mer attraktivt å skrive om. Det har en x-faktor. Booker du The Dandelion Deadbeats, og vet at de har laget en låt som skal spilles i TV-serien «Breaking Amish» på TLC, si det! At et band spiller konsert hos dere er nesten aldri en sak.

Uformell kontakt

Mye av kildearbeidet mitt skjer via Messenger, ikke nødvendigvis på mail. Det er low-key, og det er en løpende dialog. Det er mer krevende med mail-utveksling. Sitatsjekken og mer formelle ting skjer selvfølgelig over mail. Det strømlinjeformer også kommunikasjonen. Mange frilanser, er bare tidvis inne i BT eller skriver bare litt for Studvest. Noen mailadresser blir inaktive i perioder, men en er alltid på Facebook.

Noen av PR-selskapene er frekke nok til å spamme ned min private epostadresse med tips. De er for øvrig gode nok til at det ikke er irriterende. Er du flink nok, tillates det meste. De har 100 prosent gjennomslag til nå på grunn av at de er gode, aktuelle og lettskrivelige tips.

Journalister kjenner journalister. Om den du tipser ikke er interessert i å skrive om det, spør om vedkommende kjenner noen i et annet medium som kunne være interesserte. Å bli videresendt fra noen den andre journalisten stoler på setter deg også ofte høyere på prioriteringslisten.

Hvordan finne journalist?

Finn ut hvilken journalist som passer til ditt materiale. Tips om techno og hip hop funker generelt dårlig på meg. Jeg kan lite om det, og hører lite på det. Bla gjennom BT og Studvest og se hvilke journalister som stort sett anmelder eller skriver om musikk, og helst din type musikk. Har du et plateaktuelt band som slipper plate, send et tips til anmelderen eller journalisten om det. Vi vet det ofte, men trenger å bli påminnet om det. Det kan også skifte prioriteringene våre.

Uformelle møteplasser

Nå er ikke alle journalister like glad over å ha bransjeaktører på hjemmebane hele tiden, men mange er det. Selv bruker jeg mye tid på eksempelvis Apollon og Ujevnt for å møte mine vanlige kontakter når jeg er i det humøret. I fysisk møte er det lettere å gjennomdiskutere om noe er en sak eller ikke enn det er over mail, telefon og lignende.

Studentarrangører og Studentmedia: I for eksempel Studvest er det noen som har nettopp studentarrangører som spesialområde. Én journalist skal ha kustus på Hulen og Kronbar, en annen ASF og RF. De er dog ikke alltid like flinke på å håndheve dette. Om du ikke vet, ta kontakt med redaktør og avtal et møte. En uformell kaffe og en venneforespørsel på Facebook i etterkant er alt som trengs.

Hva er et tips? – Finn X-faktoren

Igjen: Har dere booket et band, så bør dere kjenne til bandet eller artisten, i alle fall i mye større grad enn hva den jevne journalist gjør. Hvorfor skiller denne bookingen seg ut? Hadde du lest saken selv om det var en konkurrent saken gjaldt?

Hvor passer tipset?

Ikke alt er en BT-sak, og ikke alt er en BA-sak. Tenk litt på hvilke type saker mediet generelt skriver. Noen korte tips som kan stemme:

  • Har det en god x-faktor og selger seg selv, passer det godt i BT.
  • Er det folkelig og tabloid, prøv BA.
  • Er det marginalt, men kult, prøv Studvest, SRiB, BSTV og Stoff.
  • Både K7 Bulletin og Kontrast1 skriver tidvis utenfor henholdsvis utenfor NHH og HiB – prøv dere.
  • Alltid Gaffa eller 730.
  • Lokalavisfaktoren: Hvor kommer bandet fra, og hvilken lokalavis dekker den regionen? Jeg har selv jobbet i lokalavis, og å få dekket sakslisten fra dag til dag er ofte vanskelig. «Lokalt småband spiller i store Bergen» er ofte en lett sak å skrive.

Ingen medier er for små.

Selv om mange ofte ønsker BT eller større, så er ikke studentmedia for små. Er de minste store nok for Bergen Live og de nasjonale konsertarrangørene, så er de viktige for alle som arrangerer konserter.

Hvordan jobbe med tipsene

Ikke gi opp og Ikke bli snurt. Med større medier jobber du opp mot et etablert kildenettverk og profesjonelle, utdannede PR-arbeidere. De jobber hele arbeidsdagen med det du gjør på fritiden. Om det du tror er et godt tips ikke blir skrevet om, bør du i alle fall ikke bruke tid på å være frustrert over det. Ingen av de du konkurrerer mot blir det. De prøver igjen på neste prosjekt.

Ikke alle saker trenger å ha utgangspunkt i «band spiller på utested». Går det en større debatt, for eksempel om øvingslokaler i sentrum, og dere vet at den lokale bookingen deres er relevant her, kan dere få bandet til å uttale seg i en sånn sak. Det kan dere igjen bruke til å aktualisere at de spiller. «Band Teletubby spiller hos oss neste uke! I likhet med dem støtter vi flere øvingslokaler i sentrum». En relatert sak med nyhetsverdi vekker ofte mer interesse enn et rent bandintervju.

Dere kan selv starte debatt som går utenfor det bandmessige, men det er et kapittel i seg selv.

Hvordan bruke resultatet?

Lyttertallene til livesendingene til Studentradioen er kanskje ikke det største, og som oftest har nok dere som arrangør selv mer trofast publikum – bruk det. Del saken aktivt. Dere bruker et relevant journalistisk produkt til å øke oppmerksomheten i deres egne sosiale kanaler, ikke bare mediets egen lytter- og leserbase. Bandsaker leses generelt også dårlig, så appeller til deres egne følgere, som har interesse av stoffet like mye som ferske lesere.

Anmeldelse etter konserten er ikke PR?

Det er ikke krise om saken kommer ut etter konserten. Selv om du nok helst vil ha artikkelen på nett eller trykk i forkant for å øke salget, er det ikke bortkastet å dele det i etterkant. Logistisk sett er det ofte vanskelig å for journalister å møte artistene før konsertdag (om det er under en turné), og ikke alle medier er glade i å bruke pressefoto. Om intervjuet skjer lørdag formiddag, og konserten er på kvelden, vil kanskje artikkelen komme ut mandag morgen. Send med en av deres egne (fotografer) og ta et bilde (kan være mobil) av BT/Studvest som intervjuer bandet. Et motiv med notisblokk eller annen fotograf funker godt! Å dele bildet med noe a la «BT snakker med band Teletubby om regnet i Bergen. Det kan du lese mer om på mandag, men i første omgang høre hos oss i kveld!»

En dårlig anmeldelse er fortsatt en anmeldelse. Del det for det. Dere kan bare kontre i FB-teksten og si at dere er uenige (med glimt i øyet).

Eventuelt: Et kort tips som ikke gjelder alle studentstedene, men som er greit å være obs på. De fleste gangene jeg har anmeldt musikk arrangert av studentarrangører må jeg bruke god tid i døren for å argumentere meg inn, selv om jeg står på listen som anmelder. Det er lurt å ta en kort runde med vaktene i ny og ne om hva en anmeldelse er, banalt som det høres ut. Det påvirker ikke anmeldelsen (i alle fall ikke mine), men det skaper ikke særlig mersmak for å komme tilbake.

Denne teksten er skrevet av journalist Robert Nedrejord, (BT og Studvest). 

 

Relaterte artikler