: Artistskatt i utlandet

Er man på turne i utlandet, må man skatte for honoraret man får. Det er litt ulike satser i de enkelte land, og om man ikke gjør det riktig kan man ende om med dobbel beskatning på de honorarer man får.

Henning Tomren fra PwC (tidligere Vassdal & Eriksen) har skrevet denne artikkelen om artistskatt i utlandet.

På samme måte som i Norge, så har de fleste andre land intern skattelovgivning som gir de rett til å skattlegge artister som bare er innom landet for å spille konserter. Dette betyr at når bandet ditt er på turné utenlands og får fett betalt for spillejobbene deres, så er det gode sjanser for at arrangøren må sørge for at det blir betalt artistskatt av honoraret deres. Dette betyr for det første at dere kan få mindre utbetalt enn hva som er avtalt. For det andre kan det hende at dere faktisk får betalt mer brutto enn dere tror, nettopp fordi arrangør må trekke artistskatt. For det tredje kan dere også risikere å måtte betale skatt av det samme honoraret to ganger, en gang i utlandet, og en gang her i Norge (såkalt dobbelbeskatning). Hvorfor det er slik, og hvordan du kan unngå dette, skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

 

Globalskatteprinsippet

For å forstå hva som skjer når vi opplever dobbelbeskatning må vi se litt nærmere på lovgivningen.

I Norge har lovgiver bestemt at vi anvender globalskatteprinsippet når vi avgjør hvilke inntekter som en skattemessig bosatt person i Norge skal skattlegges for. Dette innebærer enkelt og greit at i utgangspunktet skal du betale skatt til Norge for all inntekt og formue, uavhengig av hvor den er opptjent eller befinner seg i verden.

Når du eller ditt band har hatt inntekter i utlandet, så må disse selvfølgelig oppgis på selvangivelsen din, og da er det bruttoinntekten som skal oppgis, altså inntekten før skatt. Om arrangør har trukket artistskatt fra bruttohonoraret ditt i utlandet vil dermed inntekten bli skattlagt to ganger, først i landet hvor konserten fant sted, og så i Norge etterpå når inntekten oppgis her. Dette er såkalt dobbelbeskatning. I dagens musikkverden hvor kjeden mellom ditt band og arrangør fort kan bestå av opptil flere forskjellige bookingagenter og hvor pengene kan være innom alle disse før de havner på bandets konto, kan det ofte være vanskelig for bandet å oppdage slik dobbelbeskatning. Desto viktigere er det å følge ekstra godt med.

Skatteavtalene

Alle land liker å skattlegge, og de er definitivt mer glad i å skattelegge enn skattytere liker å bli beskattet, for ikke å snakke om dobbelbeskattet. Derfor har noen kommet opp med den smått geniale ideen om at statene seg i mellom kan inngå avtaler om hvordan denne problematikken skal løses, slik at alle kan skattlegge, uten at noen behøver å bli dobbelbeskattet. I de aller fleste skatteavtalene Norge har inngått om artistskatt, så har løsningen blitt at i de tilfeller hvor Utlandet skattlegger de norske artistene, så skal det i Norge gis kreditfradrag i den norske skatten for betalt skatt i utlandet. Dersom vi forenkler det noe kan vi illustrere dette med følgende eksempel:

Bandet The Denver Midis er på turné i Tyskland og tjener til sammen på sine 10 spillejobber 100 000 kr brutto. Av dette trekker arrangørene 15 % skatt, totalt 15 000 kr, og bandet sitter igjen med 85 000 kr i bandkassa. Når de kommer hjem igjen til Norge er det ligningsoppgjørstid. Bandet har ikke hatt andre inntekter enn inntektene fra Tysklandsturnéen sin. Vi holder kostnadsbildet utenfor i dette eksempelet.

På sin selvangivelse må bandet dermed oppgi at de har hatt 100 000 kr i inntekter det aktuelle året. Disse blir så beskattet med 28 %, og bandet blir skyldig 28 000 kr til den norske statskassa. Av de 85 000 kr på konto (100 000 kr – 15 % tysk skatt), så er det dermed bare 57 000 kr igjen. Om ikke bandets økonomiansvarlig tar grep, vil bandet ende opp med å betale totalt 43 % skatt på inntekten fra utenlandsturneen, og ikke 28 % som de egentlig skulle betalt. Dette fordi den samme inntekten ble skattlagt både i Tyskland (15%) og i Norge (28 %).

Her må bandets økonomiansvarlig dra frem skatteavtalen mellom Norge og Tyskland som sier at Norge skal gi kreditfradrag i den norske skatten til bandet, for den artistskatt som er betalt i Tyskland.

I praksis vil det si at bandet fortsatt skal betale 28 % skatt i Norge, men at bandet skal ha fradrag for de 15 000 kr som allerede er betalt i Tyskland. Restskatten skal dermed reduseres til 13 000 kr som skal betales i Norge. Effektiv skatt blir da kun 28 %, akkurat som om all inntekt hadde stammet fra Norge.

Dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon!

Dette høres jo i utgangspunktet veldig enkelt og greit ut. I praksis er det dessverre litt vanskeligere. For det første må det fylles ut et par tre skjemaer fra Skatteetaten. Dersom du driver et enkeltpersonsforetak må du fylle ut vedleggsskjemaene RF-1147 og RF-1149. Drives bandet som DA, ANS eller AS, er det skjemaene RF-1145 og RF-1149 som må legges ved selskapets næringsoppgave. Disse finnes som vedleggsskjemaer til Altinn.

For det andre så må skattyter etter skattelovens forskrift dokumentere:

1. at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,

2. at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og

3. at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær ligning i fremmed stat

I forhold til disse tre vilkårene så er punkt 1 det enkleste. I de fleste skatteavtalene er det listet opp hvilke skatter som vil være fradragsberettiget i den norske skatten, og artistskatt er som regel en slik skatt.

De to neste vilkårene er de som kan gi en artist verre hodepine enn Spellemanns-nachspielet.

I forhold til punkt 2 så må artisten dokumentere at beløpet er innbetalt til fremmed stat, altså den staten hvor honoraret er utbetalt og skatten trukket. I mange tilfeller mottar artisten honoraret sitt kontant, kvitterer på en serviett på at honoraret er mottatt og forlater landet noen timer senere. Kanskje mottar artist en oppstilling på hvor mye brutto honorar er avtalt til, hvor mye som er trukket i artistskatt, og hvor mye som er utbetalt netto. Men – hvordan i alle dager kan artisten da vite at arrangør betaler skatten inn til den ”fremmede stat” og hvordan kan dette dokumenteres på en tilfredsstillende måte for Skattemyndighetene? Svaret er dessverre ikke enkelt. I mange tilfeller vil ikke skatten være betalt inn til den fremmede stat på utbetalingstidspunktet, da oppgjøret mellom arrangør og Utlandets skattemyndigheter ofte skjer i ettertid av konserten. Oppgjøret kan også i enkelte tilfeller bli tatt hånd om av en av bookingagentene. Løsningen da vil være å få ettersendt dokumentasjon fra arrangør eller agent på at skatten faktisk er betalt. Denne dokumentasjonen kan da legges ved næringsoppgaven. Dersom det ikke er mulig å oppdrive noe dokumentasjon, vil den beste muligheten være å forsøke å sannsynliggjøre at skatten er innbetalt ved å legge ved attestert (signert, datert og stemplet) honoraroppstilling fra arrangør/agent (en e-post med Excel-ark som viser noen tall vil ikke være godt nok!)

Så til slutt – punkt 3. Dette er det punktet som krever mest kløkt og som fort kan være det mest krevende å oppfylle, spesielt i møte med Skatteetaten.

I motsetning til vanlige lønnsmottakere som er i fast arbeid i utlandet, vil de fleste artister som har spillejobber i utlandet ikke motta noen ”ordinær ligning” fra landene de har vært på turné i. Skatteetaten vil likevel ofte sette seg på bakbeina og si at så lenge du ikke kan legge frem en ”ordinær ligning” fra den aktuelle staten hvor du har betalt skatt, så kan du heller ikke få innvilget kreditfradrag for skatten du har betalt. Dette fordi de da kan risikere at skatten du har betalt i utlandet ikke er den endelige, altså at du kan få tilbake skatt i utlandet fordi noen kan ha betalt for mye (arrangør/agent i en musikers tilfelle). Dersom du da i tillegg til å få refundert skatt i utlandet får kreditfradrag i Norge vil du dermed ende opp med å betale for lite skatt! Skulle du komme opp i en situasjon hvor Skattemyndighetene krever fremlagt ”ordinær ligning”, og du ikke har mottatt dette, er det på tide å trekke frem dine diplomatiske evner. Kronargumentet vil være at artistskatt i de aller fleste land er en bruttoskatt med fast sats (som oftest 15 %). Det gis som hovedregel ikke noen fradrag, og satsen endres ikke i takt med for eksempel økt inntekt: skatten er ikke progressiv. Den skatt som er beregnet og trukket av bandets bruttohonorar utgjør dermed utvilsomt den ”endelige skatt” selv om det ikke foreligger noen ordinær ligning, og det er dette som må kommuniseres til de norske Skattemyndighetene.

Oppsummering

Dette kan fort virke noe uhåndgripelig ved første øyekast. Likevel er det definitivt ikke uoverkommelig, og bandet ditt kan fort spare noen kroner på å gjøre en innsats for å få kreditert den utenlandske skatten som er betalt. Det er selvsagt forståelig at kreditfradrag for utenlandsk betalt skatt ikke nødvendigvis er det første man tenker på når man går av scenen i den skitne Kreuzberg-baren til stormende applaus og er omringet av gale tyske fans. Men – holder du hodet kaldt noen minutter backstage og sørger for å få riktig kontaktinformasjon til ansvarlig arrangør, og helst en signert oppstilling over bruttohonorar, trukket artistskatt og hva som er netto utbetalt, så kan det fort være det fremtidige kreditfradraget som får turnéen til å gå med overskudd.

Lykke til!

Eksempel:

I eksempelet har vi først tatt for oss bandet The Denver Midis som har vært på turné i Tyskland, Frankrike og England og betalt totalt 28 050 kr i artistskatt. Totale inntekter har vært 100 000 kr og kostnadene summerte seg til 50 000 kr. Vi har fylt ut RF-1145 og RF-1149 for å kreve kreditfradrag for denne skatten i den norske.

Etterpå har vi tatt for oss enkeltpersonsforetaket til frontfigur Denver Midi, som har vært på samme turné og hatt de samme inntektene, men som vi nevnte over må enkeltpersonsforetak fylle ut RF-1147 og RF-1149 i tillegg til den ordinære næringsoppgaven.

Forutsatt at dette er de eneste inntektene det aktuelle året, så er den skattbare inntekten 50 000 kr. Det betyr at utlignet skatt (litt forenklet) blir 14 000 kr (28 %). I utlandet har disse dermed betalt 14 050 kr mer i skatt enn det som vil bli lignet i Norge. Dette betyr dessverre ikke at de får 14 050 kr tilbake på skatten. Men – om disse bandene får innvilget kreditfradraget, så vil de få 0 i skatt i dette året, og også ha 14 050 kr til fremføring til neste års ligning.