Brak driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet.

Historie

Brak har en kort, men begivenhetsrik historie bak seg. Her er historien forsøkt oppsummert i et par avsnitt - i tillegg til tekstene fra jubileumsheftet som ble utgitt i 2012.

Samle krefter

I 1997 hadde de frivillige kreftene rundt byens studentsteder sett seg lei av at rytmisk musikk konsekvent ble nedprioritert på de offentlige budsjetter. De hadde opparbeidet seg et uformelt nettverk over store deler av Hordaland, og syntes det var en god idé å samle de gode kreftene.

Bergen Europeisk kulturby – uten rock?

Bergen skulle bli Europeisk Kulturby i år 2000. Ettersom Bergen kommune frem til nå hadde vist en manglende vilje til satsing på musikkmiljøet, så man en mulighet i å samle miljøet, lage en overordnet struktur og sende én felles søknad for satsing på rytmisk musikk i Kulturbyåret. Dette var begynnelsen til paraplyorganisasjonen BRAK (Bergens Rockaktører).
Kulturbystiftelsen innvilget et prosjekttilskudd til BRAK på 1,1 million til satsing på rockearrangementer i Kulturbyåret, og det ble gjennomført 15 prosjekter i løpet av år 2000. Et av prosjektene var et prosjektkontor som skulle fungere som en serviceinstans for arrangører og utøvere i regionen, et prosjektkontor som skulle initiere og gjennomføre prosjekter.

Opp mot og gjennom kulturbyåret så man at prosjektkontoret hadde en viktig rolle både som koordinator, talerør og kompetansehevende organ, rett og slett en hjelpende hånd for det rytmiske musikkmiljøet. Prosjektkontoret endret navn til kompetansesenteret BRAK, og har etter dette fått innvilget årlig driftsstøtte fra Bergen kommune.

BRAK i utvikling

BRAK vedtok i november 2002 å nedsette en revisjonskomité som skulle gjennomgå og evaluere organisasjonen, samt komme med forslag om endringer. BRAK ble startet på grunn av at man ville ha rocke-arrangement inn i Kulturbyåret og det var derfor kun arrangørmiljøene som var BRAKs offisielle medlemmer. Man så derfor at BRAKs fokus ikke var godt nok representert i medlemsmassen. En oppdatering av organisasjonsstruktur var viktig for at BRAK fortsatt skulle kunne fungere som den støttefunksjonen organisasjonen var tiltenkt, for hele musikkmiljøet.

Revisjonskomitéens konklusjoner ble avgitt 08.03.03. BRAK ble anbefalt å oppdatere og modernisere organisasjonen, noe som blant annet innebar at man måtte legitimere offentlig støtte ved å forankre BRAKs medlemskap tydeligere i hele verdikjeden. BRAK ble anbefalt å omorganiseres til å bli en åpen medlemsorganisasjon med medlemmer som representerte alle ledd i det som defineres som verdikjeden for musikkbransjen i bergensregionen.

Med bakgrunn i revisjonskomitéens konklusjoner begynte vi da utforming av ny struktur for organisasjonen. BRAKs nye vedtekter ble vedtatt i september 2003. Disse skulle først implementeres 01.01.04 da organisasjonsendringen skulle tre i kraft.

Brak i dag

I 2006 vedtok styret en strategiplan for organisasjonen for 2007-2009, og med dette arbeidet åpnet de organisasjonen ytterligere. Styret vedtok at BRAK skulle utvide nedslagsfeltet og skulle framover arbeide for musikkmiljøet i hele Hordaland og Sogn & Fjordane. På bakgrunn av dette vedtaket og det faktum at BRAK fra da av ikke lenger kun arbeidet for rock og ikke bare for Bergen, vedtok styret mot slutten av 2008 at BRAK (Bergens Rockaktører) skulle endres til bare «Brak».

Brak er altså i dag en åpen medlemsorganisasjon for aktørene innen det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vi driver et regionalt kompetansesenter som skal hjelpe miljøet til daglig, og arbeider interessepolitisk for å bedre rammebetingelsene for musikkmiljøet i regionen.

Brak 15 år i 2012

I 2012 ble brak 15 år og hadde jubileumsmarkeringer i Oslo og Bergen. Vi ga også ut et jubileumshefte som oppsummerer mye av Braks historie de siste 15 årene.

 

Tekstene fra jubileumshefte kan du også lese her (flere i lengre versjoner):

Underbrak (styreleder Inga Moen Danielsen)

Opprør

Brak startet for 15 år siden som et opprør fra musikkmiljøet i Bergen. Det var i første omgang en reaksjon på kommunens manglende satsing på rock, og et konstruktivt forsøk på å samle styrkene for å dra i samme retning. En viktig målsetting var å opprette et bindeledd mellom byråkratiet, næringslivet og musikkmiljøet i byen. I en årrekke har Brak i likhet med musikkbransjen forøvrig vært en organisasjon som i stor grad har vært bygget på personlig engasjement og kjærlighet til musikken. En absolutt suksessfaktor er at organisasjonen er bygget av miljøet selv, og ikke skapt som et politisk virkemiddel. Ut fra de forutsetninger som har ligget til grunn har Brak utrettet underverker gang på gang. Jeg har hatt gleden av å lede styret i 7 år, og jeg har fått delta i utfordringer, utvikling og gjennombrudd i en grad som er få styreledere forunt.

Internasjonal og regional satsing

Da BRAK (Bergens Rockaktører) kom inn på statsbudsjettet i 2007, utarbeidet styret en strategi med to hovedmålsettinger; internasjonal og regional satsing. Vi erkjente at vi hadde vokst ut av navnet vårt på alle måter da vi ikke bare arbeidet for aktører i Bergen, ei heller eksklusivt for sjangeren rock. Dermed endret vi navn til Brak og omdefinerte oss i tråd med virkeligheten.

Med utgangspunkt i det etablerte miljøet i Bergen skulle vi arbeide for internasjonalisering. Dette var allerede på gang, og det var flere tiltak som ble igangsatt og som ga resultater. Regionaliseringen var en større utfordring. I tillegg til å fokusere på arbeidet i Hordaland utenfor Bergen, laget vi et hårete mål om å erobre Sogn og Fjordane, og inkludere fylket i vår region. Det skulle ta tre år før vi kom i gang med et eget kontor i Leikanger, og vi måtte lenge holde hardnakket på satsingen uten særlige resultater før vi endelig fant vår lokale prosjektleder som kunne arbeide på lag med miljøet i fylket.

Brak i dag

I dag er vi en etablert organisasjon med fire ansatte på to kontorer, nærmere 800 medlemmer og etablerte samarbeid både med de politiske og byråkratiske miljøene, og med kulturorganisasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi fungerer som nettverksorganisasjon, vi er en aktiv og relevant kursarrangør, og vi har i løpet av de siste årene hatt en rekke utgivelser av aktuelle håndbøker og guider for de ulike delene av bransjen. Vi har et lavterskeltilbud for medlemmer som trenger hjelp, og våre ansatte bidrar med rådgiving, hjelp til søknadsskriving og generell bistand på alle nivå. Vi har inngått relevante medlemsavtaler og fungerer som tilretteleggere for infrastruktur både for artister, arrangører og andre aktører i bransjen. Vi er modell for tilsvarende organiseringer i andre byer i Norge, og utveksler stadig relevant erfaring for å være oppdatert og øke kompetansen internt.

Takk

Det er mange som har bidratt til den enorme utviklingen av Brak. De fem daglige lederne Pål Henriksen (nå Fidjestøl), Tonje Kaada, Line Endresen, Frøydis Moberg og Jørgen Skauge har alle hatt betydelige gjennombrudd for organisasjonen på det stadiet den har befunnet seg i. I tillegg er det et kobbel av personer som ansatte, rådsmedlemmer, styremedlemmer, medlemmer av revisjonskomiteen, sivilarbeidere, foredragsholdere, politikere og støttespillere som forblir unevnt, men absolutt ikke glemt.

En organisasjon i endring

Brak er en organisasjon som alltid vil være i endring. Miljøet og bransjen vi jobber for er i en enorm dag-til-dag utvikling, og vi må til enhver tid holde tritt med dette, definere behov og sørge for å være i forkant av situasjoner og utfordringer. Likevel er det noe som har blitt bevart som en evig konstant. Engasjementet har aldri forsvunnet ut av organisasjonen, og vi har aldri sluttet å utrette underverker.

Jeg håper og tror at det etter 15 nye år fortsatt vil være et UNDERBRAK slik jeg kjenner det.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle medlemmene i Brak. Det er dere og deres arbeid som sysselsetter oss, motiverer oss og utfordrer oss. Dere gir oss grunn til å arbeide videre, og dere utgjør til sammen to levende musikkfylker og musikkhovedstaden Bergen.

Inga Moen Danielsen
Styreleder 2005-2012

Brak – early years (Pål Fidjestøl)

Daglig Leder Pål Fidjestøl om oppstarten og Brak-årene 1997 – 2000

Opprinnelsen

Opprinnelsen til Brak kan i god Brak-ånd ikke tilskrives en enkelt person, og ikke en gang en gruppe mennesker. Braks historie må forklares i en rekke sammentreff som et miljø så sitt snitt til å utnytte, motivert av kortsiktig gevinst, enten politisk, personlig eller økonomisk. Eller litt av alt. For la det være klart først som sist; begynnelsen på Brak var en god gammel Great Rock and Roll Swindle, tatt rett ut av læreboka til Malcolm McLaren.

«Det kan IKKE forventes 1,5 MNOK»

Opptakten var høringsuttalelsen fra kunstnerne i Bergen til Bergen kommune, kalt Kunstnernes Veiplan (1996) som foreslo tiltak på hele kulturfelttet. Et av forslagene i «veiplanen» var at rocken i Bergen skulle få 1,5 millioner i året. Dette ble for drøy kost for konservative krefter i Bergen Høyre, som i innspurten (våren 97) la inn kontra-forslaget «det kan IKKE forventes 1,5 MNOK til rockemiljøet i Bergen». Og fikk det vedtatt. Noe som førte til at Bergen som sannsynligvis den eneste byen i verden ikke bare hadde bestemt at rocken ikke skulle få penger, men til og med hvor mye penger vi ikke skulle få… (Noen av de mer progressive på Høyres bystyrebenk, som Alzheimer Silverspurs-trommis Martin Smith-Sivertsen og ikke minst Henning Warloe, syntes riktignok vedtaket var ytterst pinlig. De skulle senere bli sentrale – både i Bergen Høyre og for Brak.)

Kulturbyåret

Omtrent på samme tida ble Bergen tildelt kulturbystatus for året 2000. Det var dette som trigget et miljø arrangører med bakgrunn fra Hulen, Kvarteret, Uken og USF. Kunne man samle rock-miljøet bak en felles søknad, og bruke den dårlige politiske samvittigheten etter det famøse «1,5 MNOK-vedtaket» til å sno noen kroner ut av dette prosjektet?

Noen av oss var skriveføre, nyutdannede kulturarbeidere med allerede god erfaring fra søknadsskriving på kulturfeltet. Lars Ursin, Jo Strand, Nadja Fjeldheim og undertegnede forfattet mesteparten av de første tekstene. Einar «Engelen» Engelstad var streng sensor og ideologisk anfører. Daværende sjef på Hordaland Musikkråd Gisle Johnsen ga oss tillit og et kontor på verftet («får dokker inn pænger så betaler dokker husleie. Og viss ikkje e det mitt problem»). Miljøet på USF tok oss vel imot, og supplerte med viktige mentorer som Frank Nes og Jon Skjerdal. Kommunens kulturavdeling ga oss oppstartsstøtte på utrolige 20.000 kroner. Vi var i gang!

Freidig booket vi så et møte med Kulturby Bergen 2000 som «byens rockerepresentanter» og krevde vår 1,5 MNOK «tilbake». Og så kom sjokket: De trodde oss! De var enige med oss! (Og som vi ikke skjønte før mye senere: De TRENGTE oss!) Men vi måtte ha noen håndfaste resultater å slå i bordet med.

Realisering av luftslottet

Et rabalder i media når Ungdommens Kulturmønstring ble kuttet fra budsjettet ble første lille hakk i skjeftet: Som gode opportunister gikk vi ut i media og tilbudte oss å gjøre arrangementet for en brøkdel av det budsjetterte – som vi også gjorde (bl.a. takket være nevnte hr. Warloe). Dette var viktig fordi det åpnet politikernes øyne for at Brak faktisk også kunne hjelpe kommunen og byen, ikke bare belaste budsjettet. Men at luftslottet faktisk ble virkelighet bør kanskje særlig tilskrives to mennesker: Den ene var Erlend Mogård Larsen, som ga oss by:Larm i Bergen i 2000 – dette var vår første store seier. I tillegg var det en fantastisk fyr jeg hadde blitt kjent med i Hulen som i 1998 ga ut et par-tre singler som fremdeles er bautaer i internasjonal musikkhistorie, det var naturligvis Mikal Telle. Vi hadde backet Mikal det lille vi kunne, og den oppmerksomheten han fort fikk internasjonalt var dynamitten vi trengte til å kunne slå oss på brystet og si «look – it works!»

Det største prosjekt-tilskuddet til rock i Norgeshistorien

Så, etter to og et halvt års lobbing med et liv på prosjekt-tilskudd som ofte ikke strakk lenger enn inneværende måned, fikk vi meldingen fra Kulturby Bergen 2000: Vi kunne dessverre ikke få «våre» 1,5 millioner – men de kunne gi oss 1,1 MNOK. Det største prosjekt-tilskuddet til rock i Norgeshistorien. BRAK var blitt virkelighet.

Og så slo det oss: Faen. Nå må vi virkelig begynne å jobbe. Grown-up style.

PS beklager til alle de mange menneskene, miljøene og ikke minst ARTISTENE som også skulle vært nevnt – det er hundrevis av fantastiske mennesker som har gjort seg fortjent til en plass i Braks annaler, med gullskrift. Og nettopp det er vel poenget med hele organisasjonen?

Pål Fidjestøl (daglig leder BRAK fra oppstarten «en gang på vårparten» 1997-desember 2000)

Kursendring (Tonje Kaada)

Daglig leder Tonje Kaada om Brak-årene 2001 – 2003

Kursendring

Jeg begynte å jobbe i Brak januar 2001, altså like etter at Kulturbyåret var over. Så langt hadde Brak vært drevet som et prosjektkontor som hadde ansvar for koordinering og gjennomføring av diverse prosjekter under Kulturbyåret. Jeg fikk dermed være med på en spennende kursendring hvor målet å etablere Brak som et varig og stabilt kompetansesenter og en interesseorganisasjon for hele musikkmiljøet i regionen.

Fokusområder

Den første tiden min i Brak gikk mye med på å rydde opp og avslutte prosjekter etter Kulturbyåret. Høsten 2001 tok jeg over som daglig leder, og i perioden fram til våren 2003 fokuserte vi spesielt på;

  • Å fylle ordet ”kompetansesenter” med innhold. Vi snakket med musikere, arrangører, organisasjoner og bransje for å finne ut hvilke behov og ønsker de hadde til Brak som kompetansesenter og interesseorganisasjon
  • Starte opp kompetansehevende arbeid og informasjonsarbeid, som kursing og rådgivning. Vi laget også Braks første ”Søknadsguide”, og begynte arbeidet med å fylle nettsidene med matnyttig innhold
  • Politisk lobby; Brak trengte forutsigbare økonomiske rammer for å kunne tenke og planlegge langsiktig. I tillegg var den såkalte ”Rockeplanen” som skulle sikre økte bevilgninger til flere deler av musikkmiljøet endelig vedtatt våren 2001, men det gjensto fremdeles mye politisk lobby for å få gjennomslag for økte bevilgninger i kommunebudsjettene
  • Nettverksbygging mellom musikkmiljøet og Bergens næringsliv, blant annet gjennom samarbeid med Bergen Næringsråd og Innovasjon Norge

Omorganisering

Brak var på den tiden organisert som en paraplyorganisasjon, med tolv medlemsorganisasjoner som «eiere». Selv om det hovedsakelig var konsertarrangører blant medlemsorganisasjonene, var det enighet om at Brak skulle være et kompetansesenter for hele det rytmiske miljøet – fra artister til arrangører og musikkbransjen for øvrig. Likevel ble det tydelig gjennom disse første årene som kompetansesenter at det ikke var riktig at Brak var organisert som drevet av noen få medlemsorganisasjoner. Vi satte derfor ned en revisjonskomité som begynte arbeidet med å se på hvordan Brak burde være organisert i framtiden. Jeg opplevde at det var mye entusiasme, optimisme, engasjement og vilje i Bergens musikkmiljø i disse årene. Det var utrolig inspirerende å se hvordan stadig flere aktører bidro til en voksende, om enn ustabil og sårbar, musikkbransje. – Faktisk så inspirerende at jeg valgte å kaste meg uti det selv, men det er en helt annen historie….

Milepælen (Line Endresen)

Daglig leder Line Endresen om Brak-årene 2003-2007

Fornying

Det var i midten av 2003 at jeg tok over som daglig leder i Brak. Det var etter en periode der man hadde avsluttet prosjektkontoret, man hadde ryddet, begynt å fokusere på kompetanseheving og tatt en intern evaluering av organisasjonen. Konklusjonen var enkel: Skulle Brak være levedyktig var vi nødt til å fornye oss. Ellers kunne vi bare legge ned.

Forankring og styrking

Store omveltninger krevdes. Vi måtte bli demokratiske slik at hele miljøet kunne påvirke, vi måtte forankre organisasjonen bredere og vi måtte styrke det vi var best på – nemlig til å samle og dele den kompetansen som allerede fantes i Bergen. Vi begynte derfor med å endre vedtektene, lage langsiktige planer for Braks arbeid og styrke det faglige arbeidet gjennom kursing, trykksaker og bistand. Vi jobbet bevisst for å nå flere og satte støtet inn mot de miljøene der man hadde dårlig kjennskap og kunnskap, for slik å forankre Braks arbeid bredere i hele miljøet.

Dette var en periode der miljøet blomstret. Politikere begynte å snakke om kultur og næring, næringslivet begynte å se verdien av kultur og, ikke minst, hadde man et fantastisk musikkmiljø der mange artister hadde begynt å gjøre seg bemerket nasjonalt og internasjonalt. Samtidig dannet stadig flere små plateselskap, management og andre selskap innen apparatet rundt disse artistene. Det var en periode preget av selvsikkerhet på alle plan.

Fra prosjektmidler til fast post på statsbudsjettet

Brak mottok på den tiden fast støtte fra kommunen og et lite tilskudd fra fylkeskommunen. Økonomien var sunn, men vi hadde en million gode ideer og altfor lite penger til å få realisert disse uten hele tiden å måtte søke om prosjektmidler, noe som var altfor tidkrevende. Vi trengte mer forutsigbare penger slik at vi kunne planlegge i et lengre perspektiv, for dermed å kunne gi et enda bedre tilbud til et musikkmiljø i stadig utvikling.

Et omfattende politisk arbeid for å få Brak på statsbudsjettet begynte. Vi pugget partiprogram, laget argumentasjonsrekker som passet de forskjellige partienes politikk, deltok på alt av møter og seminarer slik at Brak gikk igjen på alle relevante deltakerlister, vi allierte oss med kulturinteresserte politikere på regionalt og nasjonalt nivå, vi engasjerte oss i samfunnsdebatten, sprang i korridorene på Stortinget og gjennomførte en million samtaler og møter med enkeltpolitikere, enten de var fra hordalandsbenken, satt i kulturkomiteen eller jobbet i kulturdepartementet. Til slutt fikk vi også god kontakt med ministeren selv.

I 2007- ti år etter at organisasjonen ble etablert – kom Brak inn på fast post på Statsbudsjettet med det beløpet vi hadde søkt om. En lang kamp var over og en viktig milepæl nådd.

Ny epoke

Det var da helt naturlig og riktig at jeg noen måneder senere ga stafettpinnen videre, selv om det på mange måter var med tungt hjerte at jeg valgte å forlate organisasjonen. Men dette var starten på en ny epoke i Brak og da var det også naturlig med et lederskifte.

Brak vil alltid være i mitt hjerte. Det er med stolthet og glede at jeg ser tilbake på min tid i Brak og følger med fra utsiden i dag. Gratulasjoner går til musikkmiljøet i Bergensregionen og Sogn og Fjordane som er heldige som har en slik sterk støttespiller. Jeg vil samtidig oppfordre Braks medlemmer til hele tiden å stille krav til organisasjonen og, gjennom dette, sørge for at Brak fortsetter å utvikle seg i riktig retning også de kommende årene.

Gratulerer med dagen kjære Brak! Og takk for at jeg fikk være en del av noen av disse årene!

Fra tragedie til erobring (Frøydis Moberg)

Frøydis Moberg om sin periode som daglig leder – 2007 til 2010

Fra BRAK til Brak

Mine tre år som daglig leder i Brak var preget av både store høydere og store skuffelser – slik hverdagen ofte er i Brak.

Da jeg startet fikk jeg overrukket en organisasjon som allerede hadde oppnådd veldig mye og miljøet (spesielt i Bergen) sto sterkt. Politisk gjennomslagskraft som mine forgjengere hadde kjempet for over mange år var etablert både lokalt og nasjonalt, og Brak var inne som fast post på Statsbudsjettet! Det gjorde at vi kunne fokusere enda mer innover, altså på miljøet og deres behov. Vi fikk til ganske mye i løpet av de tre årene, bl.a. fikk vi gjennomslag for et investeringsfond for musikk i Bergen, samt startet en heftig satsing på å etablere Brak for miljøet i Sogn & Fjordane, og Hordaland forøvrig. Denne satsningen førte også til at BRAK (Bergens Rockaktører) ble endret formet til «bare» Brak! Et Brak for alle altså, også i navnet. – endelig!

Skuteviksbrannen

Men det var dessverre én hendelse som preget perioden mer enn noe annet – Skuteviksbrannen høsten 2008, hvor over 60 band mistet øvingslokalene sine og ikke minst alt utstyr og arbeid over mange år. På toppen av det hele manglet mange av bandene forsikring.

Kort fortalt så var det både den største nedturen for miljøet i byen, men på mange måter også den største oppturen i perioden. Brannen var et sterkt tilbakeslag og stor knekk for musikkmiljøet i Bergen, men den viste også klart og tydelig det vi alle har snakket om i en årrekke, nemlig samholdet i musikkbransjen i byen – i STOR stil. Men også samholdet utover Bergen kom klart til syne.

Dugnad

Parallelt med politisk jobbing for å forsøke å raskt skaffe nye øvingslokaler til bandene, arrangerte vi «Dugnad» i samarbeid med Mikal Telle og USF (v/Sindre Didriksen). «Dugnad» var en to dagers festival til inntekt for bandene som mistet utstyret sitt, hvor alle som deltok stilte opp gratis.

Her stilte band fra Skutevikens øvingslokaler, andre lokale artister og store nasjonale og internasjonale band opp gratis slik at Skuteviksbandene kunne få mulighet til å kjøpe nytt utstyr og fortsette å lage god musikk. Til sammen opptrådde over 40 band, og navn som The Whitest Boy Alive, Datarock, Audrey Horne, John Olav Nilsen & Gjengen og Kim Hiortøy var å finne på programmet.

Gjennom Dugnad og støtte fra blant andre GramArt fikk de fleste bandene midler til å dekke inn tapt utstyr gjennom en søknadsbasert ordning. Mange av bandene måtte finne raske løsninger på øvingsrom problematikken, for det tok litt tid for Bergen kommune å få alle formaliteter på plass til nye lokaler. Men i 2010 sto Øvingsparken på Marineholmen ferdig – her med 16 musikkbinger til både øving og pre-produksjon. Samme år åpnet også Bergen Kjøtt sine lokaler og miljøet hadde nå fått nye øvingsmuligheter og nye steder å samles for å fortsette de fantastiske kreative prosessene.

Ikke la oss knekke

Dette var som sagt en tung periode for miljøet, men det som de fleste satt igjen med var at vi så at samarbeids- og innsatsviljen var så enorm (!) og at støtten kom fra hele landet. Overveldende respons og et sterkt ønske om å hjelpe preget tiden, og miljøet var fast bestemt på å ikke la seg knekke. Og det klarte vi!

Det var rett og slett rørende å få lov til å være daglig leder for Brak i disse tre årene. Organisasjonen og menneskene involverte er så inspirerende, og miljøet er så ubeskrivelig dyktige og engasjerte at man bare må bøye seg i støvet. For det er menneskene som skaper Brak – og det faktum at organisasjonen både er bygd av miljøet selv og at blir drevet videre av miljøet på egne premisser. Det er dette som gjør Brak viktig og ikke minst riktig.

Takk for tre fantastiske år, og jeg gleder meg til å se fortsettelsen.
Gratulerer med 15 år Brak – godt jobbet!

Rekruttering og profesjonalisering (Jørgen Skauge)

Daglig leder Jørgen Skauge om perioden fra 2010

Stolthet og ærefrykt

Da jeg overtok som daglig leder i august 2010 var det med en blanding av stolthet og ærefrykt. Ærefrykt over å skulle lede landets rollemodell for rytmiske kompetansesentre de neste 3 årene og stolt over å få lov til å være med å bidra til å bygge organisasjonen videre.

Basic og Business

Brak har valgt i denne perioden valgt å satse på de yngre aktørene ved å gi dem spesialtilpassede kurs igjennom Brak Basic paraplyen, men også tungt på eliten ved å gjenopplive Business Boot Camp hvor vi har hatt 12 bedrifter igjennom et program for å fokusere på forretningsmodellering og utvikling. Her har de laget skreddersydde forretningsplaner for videre arbeid internt i bedriftene samt mot eksterne parter som Buzz og Innovasjon Norge.

I 2012 videreføres fokuset på rekruttering og vi satser videre på eliten via egne program og ikke minst ved å gi bransjen de første studiepoengene i Bergen gjennom faget Musikkartistutvikling i et samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Mye aktivitet

Bransjetreffet Blest blir nok en gang gjennomført i Nordfjordeid i september og har som mål å samle og øke kompetansen til musikkmiljøet i Sogn og Fjordane. Når vi i tillegg har daglig drift, 15 års feiring, rundt 20 øvrige kurs fordelt i regionen, Manøver og ikke minst går svanger med kanskje det mest ambisiøse bokprosjektet i vår historie vet vi at det kommer til å bli nok et travelt år for oss.

Braks posisjon

Den viktigste årsaken til at Brak er i den posisjonen vi har er ikke bare grunnet en historisk rekke av kompetente styrer og dyktige administrasjoner, men på grunn av at behovet vokste ut fra et levende og sultent musikkmiljø. I løpet av våre 15 år har vi vokst sammen med miljøet og nå er vi flere medlemmer enn noen gang. Utfordringen er som alltid å være i takt med miljøet samt å være på ballen. Vi oppfordrer derfor alle våre nesten 800 medlemmer til å gi oss innspill via telefon, e-post, besøk på kontoret eller ved å stoppe oss på gaten slik at vi kan snakke deres sak på en best mulig måte. Uten medlemmene er det ingen Brak.

Gratulerer til medlemmene, styret, administrasjonen og alle våre samarbeidspartnere. Sammen skal vi løfte musikkmiljøet til nye høyder også de neste 15 årene.

Brak – 15 år i Bergen og 2 år i Sogn og Fjordane! (Stig Ese Eliassen)

Stig Ese Eliassen – Brak avdeling Sogn og Fjordane

«Yes!!» og «Hjelp»

I 2010 opna Brak avdeling i Sogn og Fjordane med kontor og ei stilling i 50%. Eg vart tilsett ved årsskiftet og 4. januar 2010 hadde eg, i ei kjenslerøre av ”yes!!” og ”hjelp”, min fyrste dag i Brak-stolen. På det tidspunktet hadde ikkje Brak nokon medlemmar frå Sogn og Fjordane, og folk i musikkmiljøet hadde liten eller ingen kjennskap til organisasjonen. Oppgåva i starten var å gjera miljøet klar over Brak og kva organisasjonen kan nyttast til. Etter to år har organisasjonen fått eit feste, og Brak har når eg skriv dette 125 medlemmar i fylket.

Knutepunkt

Igjennom dei to første åra i Sogn og Fjordane har Brak, i tillegg til å bistå medlemmane i deira utfordringar, arrangert 25 kurs i alt frå låtskriving og musikkproduksjon til booking og musikkjuss. Me har jobba for å kunna fungera som eit knutepunkt, og freista å gjera folk som driv med musikk i fylket klar over kvarandre. Dette lukkast me kanskje best med gjennom å arrangere bransjetreffet Blest som gjekk av stabelen for første gong på Eid i september 2011. Målet var å samla aktørar frå musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane til ei helg i musikken sitt teikn og med eit særleg fokus på Sogn og Fjordane. Godt og vel 100 deltakarar var til stades denne helga og Blest vart ein suksess som me ynskjer å etablera som ein årlig møteplass.

Ikkje ein enkel stad å driva med musikk

Det har vore ekstremt spanande og lærerikt å jobba i Brak so langt, og eg har vorte kjent med ein stor del av musikkmiljøet i fylket, faktisk ein større del enn eg trudde eksisterte. Mitt inntrykk er at det som spring ut frå miljøet langt på veg er på tross av Sogn og Fjordane, ikkje på grunn av. Ser ein vekk frå tilgang på øvingslokale, er ikkje fylket ein enkel stad å driva med musikk. Denne utfordringa løyser ikkje Brak aleine, men igjennom det fellesskapet som er i grying har enkelte ting allereie snudd til det betre. Eg har lyst å nytta høve til å takka alle dykk som nyttar dykk av Brak i Sogn og Fjordane. Det er kunn på dykkar premissar og med dykkar stempel organisasjonen kan fungera og utvikla seg i Sogn og Fjordane.

Bølgebyen (Einar «Engelen» Engelstad)

Fredrikstad bærer tilnavnet plankebyen. Oslo kalles tigerstaden. Skulle man gi noe benevnelse på Bergen måtte det være bølgebyen. I hvert fall dersom en tar rocken med i betraktning. En bølge er i stadig bevegelse. Har sine topper og daler. De siste årene har dette vært betegnende for det bergenske musikkmiljøet. Det går tilsynelatende opp og ned. I hvert fall dersom en skal tro det som står i avisene. For selvfølgelig er hele bølgejippoen medieskapt. Dersom to-tre bergensband blir populære på samme tid, er bergensbølgen nok en gang et faktum.

Flaks og gode rådgivere

Nå skal det innrømmes at suksess i rockebransjen ofte er bygget på tilfeldigheter. Selvfølgelig er det også nødvendig det med talent, tålmodighet og godt håndverk. Men du må også ha flaks. Likevel hjelper dette lite dersom du også ikke har gode rådgivere på plass. Det er ikke få lottomillionærer som har surret vekk pengene sine. Ei heller er det få artister som har rotet vekk karrieren sin etter å ha satt sin lit til de gale personene.

I så måte har det absolutt sine fordeler å bo i Bergen. Riktignok er det ikke så mye vill vest og cowboyvirksomhet i musikkverdenen som for noen år siden, men det er likevel lett å gå seg vill. Ikke alle kan eller vil bli rockestjerne. Det er ikke noe galt i det å være amatør. Men ei heller er det galt å ha ambisjoner. Det er da Brak er god å ha.

Showbusiness

Det hjelper nemlig lite å være verdens beste band i øvingslokalet dersom du ikke vet hvordan du skal komme videre. Hvordan du skal skaffe penger til turneer og prosjekter, og hvordan du skal skaffe deg spillejobber. Mye er snudd på hodet i dagens digitale tidsalder, men fremdeles gjelder ordtaket «There’s no business like showbusiness.»

Utvikle det levende og skapende miljøet

Trondheim, Oslo og Namsos har fått sine rockemuseer. Bergen var ikke spesielt interessert da saken kom opp i sin tid. Her i byen velger vi heller å satse på å utvikle det levende og skapende miljøet.

I år fyller Brak 15 år. Kanskje ikke all verden i rockehistorisk sammenheng, men likevel nesten dobbelt så lenge som karrieren til The Beatles. (Selv om Rolling Stones har holdt på mer enn tre ganger så lenge.)

Utgangspunktet for nye bølger

Bølgebegrepet er kanskje noe utgått på dato. Rockebyen Bergen er derimot i høyeste grad vital og oppegående. Bergensere er kanskje ikke spesielt mer musikalske enn resten av den norske befolkning. (Selv om det til tider kanskje kan virke slik.) Det som likevel trygt kan slåes fast er at så lenge vi har Brak på plass, er utgangspunktet for en ny bølge så godt som det kan bli.

– Engel

Hilsner (Fra Datarock, Bergen Næringsråd, Made, NRK Lutt, Henning Warloe, Mikal Telle, Hulen, Buzz, Enslaved, Ugress, Malakoff)

Brak er en troverdig organisasjon som har betydd mye for den positive utvikling av musikkbransjen i Bergensregionen de siste femten årene. Gratulerer med jubileet og lykke til videre!
Solveig Holm, Bergen Næringsråd

 

Brak har spilt en nøkkelrolle i profesjonaliseringen av musikkbyen Bergen – ikke minst for oss i DATAROCK og YAP. Tusen takk for all hjelp så langt, og gratulerer med 15 årsdagen!
Fredrik Saroea (DATAROCK / Young Aspiring Professionals)

 

Brak er alltid ein imøtekomande samarbeidspartnar, og AKKS Bergen ser fram til vidare samarbeid for å legga til rette for unge musikarar.
Guro Ljone, Daglig leder AKKS Bergen

 

Brak har vore som eit friskt pust for musikklivet i Sogn og Fjordane. – Dei tilfører arrangørar og musikarar inspirasjon og kompetanse som vil kunne løfte miljøet og resultere i eit rikare musikkliv i fjordfylket. – Vi i Malakoff er superførnøgd med at Brak har slått rot i Sogn og Fjordane.
Arnt-Ivar Naustdal
Malakoff Rockfestival

 

– Vi i Lutt, musikkredaksjonen til NRK Sogn og Fjordane ser at Brak på kort tid har fått ei viktig rolle i musikklivet i fylket. Spesielt vil vi trekke fram bransjetreffet Blest som vi meiner er noko av det mest spennande som er skapt i 2011.
Stian Sjursen Takle
Lutt

 

Etter at Hulen sjølv var med i oppstarten av Brak er me er stolte over å sjå korleis organisasjonen har utvikla seg til eit kompetanserikt støtteapparat som alltid er tilgjengeleg – og alltid med eit godt svar. Gratulera med jubileet, me ser fram til nye gode år!
Hulen

 

Heia Brak, verdens tøffeste tenåring. Gratulerer! Når jeg var på din alder, var jeg omtrent absolutt invers så kuul som du er. Jeg kan betrygge deg, med at det skjer få endringer i kuulhet de neste 15 årene. Jeg spår gode tider fremover.
Gisle Martens Meyer
Ugress

 

Brak og Bergensrockerne sin seiersgang gjennom de kulturpolitiske irrganger i Bergen kommune startet ikke akkurat som en suksess. Brak hadde knapt nok rukket å etablere seg før Bergen bystyre med knapt flertall vedtok omtrent følgende formulering: «Rock og rytmisk musikk er ikke berettiget til kommunal støtte».

Vedtaket skjedde i forbindelse med at Bystyret (jeg tror det var i 1997) vedtok en ny kunstplan for Bergen kommune, og hvor altså det som på et litt byråkratisk språk kalles «rytmisk musikk» ble utestengt fra det gode kulturselskap. Jeg husker det godt, for jeg var selv en (høyst ufrivillig) del av dette flertallet. I lang tid etterpå hadde jeg sjelekvaler fordi jeg ikke hadde turt å utfordre partipisken i Høyre. Noen år senere skulle jeg selv bli kulturbyråd for Høyre, og få gleden av å utforme og implementere en langt mer inkluderende og offensiv kulturpolitikk, der rocken ikke bare fikk være med, men attpåtil fikk egen «rockeplan» og der Brak ble en viktig og kompetent samarbeidspartner for Bergen kommune. Og stolte kunne vi observere at Brak ble modell for lignende initiativer i andre byer, og at det overalt ble sagt «Look to Bergen». Det er med stor glede jeg slutter meg til gratulantene ved 15-års jubileet!
Henning Warloe
Stortingsrepresentant

 

Jeg startet min første platebutikk i 1995. Det var ut i fra denne butikken jeg startet Tellé Records. Jeg har hatt gleden av å følge Brak fra starten og kan si at uten Brak hadde ikke musikkmiljøet i Bergen, eller Norge vært det samme. Jeg har fått mye hjelp av Brak opp gjennom årene. Brak lærte meg å skrive søknader så vel som at de arrangerer veldig spennende kurs. Jeg var også heldig å samarbeide med Brak når vi arrangerte den store Dugnadsfestivalen for alle bandene som mistet utstyret sitt i Skuteviksbrannen. Brak er en stor grunn for at Bergen har et så fantastisk produktivt musikkmiljø!
Mikal Telle
Tellé Records

 

Det er smått fantastisk å se hvor langt Brak har kommet på sine første 15 år. Jeg ble selv oppmerksom på Brak tidlig på 2000-tallet, og satt selv som styreleder i overkant av to perioder kort tid etter. Det var en mildt sagt lærerik periode – det var ikke rent sjeldent spørsmål a la: «hva sier jeg nå?» ble stilt under de første styremøtene. Det var alltid hjelp å hente hos administrasjonen; selve dynamoen i organisasjonen sin fantastiske vekst.

Fra lokalt hjelpekontor til nasjonalt forbilde og post på statsbudsjettet, er Brak det ypperste symbolet på Bergen som musikkby i vekst og med et voldsomt potensiale. Musikken og den kreative galskapen har vært på plass lenge; det er strukturering og profesjonalisering som kan ta bergensbølgen videre – med andre ord: Brak.
Ivar Peersen
Enslaved

Kjære spenstige jubilant!

Buzz gratulerer Brak med dagen, og vi gleder oss til å videreføre det gode samarbeidet vi har hatt inn i 2012!

Sammen med Brak skal Buzz as være med på å skape en levedyktig og vital bransje med stabile arbeidsplasser, nyrekruttering og solide selskaper.
Bergen skal være Norges mest spennende, mest profesjonelle og mest interessante musikkby. Basta!
Vi er glad for å ta del i dette sammen med en frisk og rask tenåring!
Buzz v/ prosjektleder Stein Bjelland

 

De siste årene har det vært en gryende vilje til å profesjonalisere musikknæringen i Bergen, og man kan trygt si at Brak har vært et viktig samlingspunkt i dette arbeidet. Det var således gjennom et Brak-prosjekt i 2008 at den første spiren til MADE sin eksistens ble sådd.

Hvis Bergen som musikkby skal nå nye høyder vil det krever en kjerne av stabile næringsaktører som kan representerer kontinuitet av kunnskap og nettverk. Grunnlaget er lagt, mulighetene er enorme, Brak samler trådene.
Per Mygland
Made Management