Filtrer på tags

Hils på Hanne Sætre Thunestvedt – ny prosjektmedarbeider i Brak

Hils på Hanne Sætre Thunestvedt - ny prosjektmedarbeider i Brak

Vi har ansatt ny prosjektmedarbeider i Brak, og vi er veldig glade for å ønske Hanne Sætre Thunestvedt hjertelig velkommen i administrasjonen. Hanne kommer tilbake til Bergen etter å ha jobbet en del år i Rikskonsertene i Oslo, nå kommer hun blant annet til å være svært aktiv i avviklingen av Vill Vill Vest som går av stablene i september. Bli bedre kjent med Hanne!

Hei Hanne, du starter i Brak som prosjektmedarbeider og skal også jobbe en del med kommunikasjon. Kan du si litt om deg selv og hva du har gjort tidligere? 

Hei! Jeg er fra Fitjar på Stord og har de siste årene bodd i Oslo der jeg har jobbet i Rikskonsertene. Jeg har holdt på med musikk på arrangørsiden i cirka ti år og begynte med det da jeg studerte i Bergen og booket for Aktive Studenters forening. Jeg tok master i kunstadministrasjon og kulturpolitikk i London og etter det har jeg jobbet med mye forskjellig, men jeg har drevet mest med festivaler, konsertproduksjon og turneer. Nå gleder jeg meg til å jobbe i Brak og til å være med å utvikle Vill vill vest videre.

Hva er ditt inntrykk av musikkmiljøet i Bergen? Hvordan ser du for deg at det blir å jobbe opp mot musikkmiljøet i regionen i Brak?

Musikkmiljøet i Bergen opplever jeg som sterkt og sammensveiset. Det er mye talent her og musikere med stor sjangerbredde. Jeg tror en av grunnene til dette er at folk heier på hverandre. Det er lettere å satse på egne musikalske prosjekt når du vet at folk støtter deg. Bergen har også en rekke aktører som er med å løfte og profesjonalisere musikken og ikke minst virker det som om det er mye dugnadsånd her og stor vilje til å få ting til.

Spm: Du skal blandt annet jobbe en del med VVV, du var der som gjest første året, hvordan tror du det blir å jobbe med det inn i festivalens tredje år? 

Jeg kommer jo inn i festivalen etter ‘oppstartskneika’ og festivalen er jo allerede ganske godt kjent i musikkbransjen både i Norge og internasjonalt. Det er et godt fundament å bygge videre på. Jeg tror mange ser verdien av å se musikere spille konsert på hjemmebane og i sitt rette element. Muligheten for at du får oppleve den neste store artisten på Vill vill vest er jo absolutt tilstede. Brak jobber jo hovedsakelig med konferansedelen og jeg håper vi kan sette sammen et helthetlig og solid program, kanskje med noen nye element, som kan gi publikum mye interessant å bryne seg på og samtidig gi de en følelse av å ha opplevd Bergen som musikkby.

Om du kun fikk høre på tre album i tre måneder, hvilke hadde du valgt og hvorfor

Her var det mye frem og tilbake, det viser seg at det er ganske mange album jeg har hørt mye på, så å velge tre var ikke lett. De fleste album er jo veldig sterkt knyttet til en periode i livet, så å høre på de tar meg ofte rett tilbake. Derfor var det egentlig et gøy spørsmål å mimre til. Første er Jenny Wilson med “Hardships”. Det var i 2009 og på tampen mitt siste år i Bergen. Vi måtte hørte som regel gjennom dette albumet minst en gang før vi skulle ut.

Det andre er PJ Harvey sitt “Let England Shake” fra 2011. Dette hørte jeg på non-stop da jeg bodde i London. Byen er jo veldig stor med enorme avstander for en vestlending, men dette albumet gjorde at jeg følte meg hjemme.

Det siste er Daugther med “If You Leave” fra 2013. Et utrolig sårt og fint album. Jeg så de fremføre det mutters aleine på Picnic i parken og det var trist, men skikkelig fint på samme tid. Nå for tiden hører jeg mye på Elyse Weinberg med “Greasepaint Smile” som etter mange tiår på is, endelig ble gitt ut i 2015. Det er et herlig album som jeg kan sette på når som helst, føler livet er i balanse med denne plata. Dette ble fire. Er det innafor?

Er det noen felt i musikkbransjen du brenner litt ekstra for?  

Jeg har alltid vært litt frustrert over at det skal være så komplisert for de som skaper å kunne leve av det de skaper: At man skal være nødt å skrive så evinnelig mange søknader hvert eneste år og være ekspert på budsjett og regnskap og alt mellom himmel og jord. Jeg har ikke helt svaret på hvordan det skulle bli enklere, men jeg mener at de som er kreative skal få være nettopp det; kreative. Og selvfølgelig; balanse i musikklivet. #Metoo har virkelig vist hvor nødvendig dette er og hvor langt det er igjen. Man har alt å vinne på å gi kvinner mer plass i alle ledd i musikkbransjen.

Siste nytt