Filtrer på tags

Braksnakk #14 Niilas

Braksnakk #14 Niilas

I Braksnakk #14 har vi tatt en prat med elektronikaprodusent og DJ Niilas. Han slapp nylig EPen Naste der han for første gang opererer med vokal med blant annet Amalie Holt Kleive og Jimi Somewhere i spissen. Melankoli er noe bergensartisten setter pris på og forteller blant annet om hva som inspirerer han til å ha et melankolsk og eksentrisk lydbilde, samt drømmen om navnet sitt på festivalplakater i det store utland.

Hei Niilas, Hvordan har du det i dag? 

– Jeg chiller, jeg har det bra! Jeg har egentlig veldig mye å gjøre, man må liksom prøve å aktivisere seg selv hele tiden. Jeg jobber jo freelance og er egentlig min egen sjef, men jeg sitter komfortabelt i stresset kan man si. Oktober var superhektisk for da hadde vi Vibbefestival og EP-slipp, så da måtte jeg gjøre klart liveshow og fikse mye forskjellig, men det er veldig deilig når man er ferdig. Jeg har ikke like mye å gjøre ut 2018 så nå må jeg egentlig bare prøve å starte på noe nytt. Når man er ferdig med et prosjekt føler jeg man blir kastet ut i villmarken, man blir liksom litt sånn; hva nå?

Du er jo med i musikk-kollektivet Vibbefanger, hvordan er det å være med i et slikt kollektiv, er det inspirerende? 

– Både ja og nei, dette Niilas prosjektet er ganske egent, det er ingen jeg kunne spurt om musikalske tips fordi det ikke er noen driver med det jeg gjør. Jeg har alltid stått litt alene, på Vibbefest var jeg for eksempel alltid den siste DJ-en som spilte, og jeg har alltid stått litt på egne ben. Det er likevel utrolig kult å ha et apparat rundt seg som kan hjelpe til å bidra med ting og organisere merch osv., så det er definitivt en fordel å ha dem i ryggen.

Du har jo et lydbilde som skiller seg ut, hvem eller hva blir du inspirert av?

– Jeg blir inspirert av folk som er flinke i det de gjør, uansett hva det måtte være. Talent inspirerer meg. Musikalsk er det på en måte en følelse som jeg begynte å oppdage når jeg var sånn 14-15 år, jeg begynte å finne musikk som kanskje ligner litt på det jeg lager selv, litt samme univers. Jeg begynte å tenke litt sånn hvordan i all verden har de laget dette, hva er det som skjer i hodene deres når dette produseres og hvordan har de fått det til? Dette er noe som jeg vil at de som hører på min musikk også skal oppleve. Musikken min er ikke veldig sjangerspesifikk eller avhengig av noe spesielt uttrykk, det er mer en følelse. Jeg er veldig svak for melankoli, ihvertfall innenfor musikk. Verdensrommet og Softcore Untd. sitt uttrykk er liksom litt håpløst/trist men er samtidig noe positivt, og det gir meg lysten på å lage noe kult selv. Jeg har jobbet litt med Vetle fra Softcore Untd., for vi har studio sammen på Bergen Kjøtt, så vi har laget litt forskjellig beats sammen.

Du slapp jo EPen Naste nå nettopp, er det vanskelig å sette sammen ulike elementer og beats for å få et ferdig produkt?

– Det kan være vanskelig, sånn som den ene låten på EP-en som jeg har med Amalie Holt Kleive som heter Disaster, den laget jeg egentlig i juli 2017, og da hadde jeg hele demoen ferdig og halve instrumentalen, men jeg hadde ikke lyst til å gjøre den ferdig fordi jeg visste at den måtte ha vokal. Det tok lang tid før jeg fant en som kunne passe inn som vokal, så fikk jeg tips om Amalie. Vi dro i studio og det funket bare med en gang og låten ble dritbra. Noen ganger kommer låten helt av seg selv og da er den gjerne ferdig i løpet av to dager, mens andre ganger må jeg la den ligge i et år kanskje, det er vanskelig å si. Man kan egentlig finne inspirasjon og lyder fra hvor som helst, det syntes jeg er veldig kult.

Dette er jo første gang du opererer med vokal, er det noe du trives bedre med sammenlignet med instrumentalt?

– Jeg kommer nok til å fortsette å ha vokal, det er veldig gøy også er det på en måte et ekstra lag med både kreativitet og tolkning. Med en gang man får tekst på noe, så utfolder det seg et univers som jeg egentlig ikke har noe kompetanse innenfor, men man kan få til utrolig kule ting. En annen ting er at det instrumentale markedet for musikk i Norge ikke er så fryktelig stort, så med en gang man får på vokal så kan det appellere til flere folk. På introlåten til EP-en har jeg med Jimi Somewhere, det ble bare litt kluss siden han skulle slippe noen prosjekter selv også ble det vanskelig å få en feature med det er ihvertfall han som synger på den.

Hva kan vi forvente fremover, noen samarbeidsprosjekt?

– Jeg har ingen anelse egentlig. I fjor så slapp jeg et klubbalbum på nettet med åtte låter, og i 2017 laget jeg en EP på seks låter på nesten en halvtime og et album med åtte låter på sikkert tretti-førti minutter, jeg vet ikke hvor mange demoer jeg laget totalt men det var ihvertfall sykt mye, også plutselig faller alt ut der og nå er jeg litt sånn; hva gjør jeg nå? Jeg kommer nok til å fortsette i litt samme stil som den EPen jeg har gjort nå, tror jeg. Det er jo liksom Niilas prosjektet. Jeg kommer nok til å jobbe videre med ideer og gjøre ting enda mer unikt. Jeg har egentlig en låt på gang med Kjartan Lauritzen, men han er veldig opptatt med konserter så det er litt vanskelig å få til, kanskje vi får til den låten til sommeren.

Du spiller på kvarteret nå på lørdag, hva er forvetningene? Syntes du det er gøyest å spille på hjemmebane?

– Jeg har sett at de siste tre årene har jeg hatt en sånn årlig kvarteret gig, den kommer liksom alltid på høsten. Mange forskjellige folk vil si mye forskjellig om kvarteret, men de er en viktig konsertarena i Bergen uansett. Jeg skal være DJ i sånn tre-fire timer, det blir nok gøy, jeg gleder meg og håper at det kommer folk. Hvis det er rolig og det ikke er noen der så kommer jeg nok bare til å spille ambient tror jeg, kanskje jeg kommer til å spille techno eller trance, jeg har funnet en sinnsyk kul trance remix av Travis Scott sin Antidote. Men ja, jeg kommer nok til å spille mest av min egen musikk tror jeg.

Hva er din største drøm, for eksempel spille på en spesifikk konsert arena eller et fremtidig mål? 

– Jeg har en slags vag drøm om at det neste prosjektet mitt skal være et album. Spellemann´s kvalifikasjoner var vel tjuefem minutter ihvertfall visst det skulle regnes som et album i følge en vinyl plate eller noe sånt, så sånn sett har jeg allerede laget et album siden EPen min var tjueåtte minutter. Jeg har lyst til å lage et litt større album med åtte til tolv låter der jeg kan utforske mye forskjellig, og jeg har veldig lyst til at det skal gis ut på et ikke-norsk label, og visst det er et norsk label vil jeg at det skal ha tilknytning til utlandet. Jeg må komme meg ut av Norge, jeg kan ikke spille på kvarteret hele karrieren min. En stor drøm er å havne litt rundt på festival plakater i utlandet.

Tekst: Maria Simonsen

Foto: Xin Li

 

 

 

 

 

Siste nytt