Filtrer på tags

Braksnakk #13 EKKOFESTIVAL NR. 15

Braksnakk #13 EKKOFESTIVAL NR. 15

På lørdag går Ekkofestivalen av stabelen for femtende gang! Vi har slått av en prat med ekkosjef Asle Bakke Brodin og ekkoprodusent Johanne Øra Danielsen. Sammen utgjør de kjernen av Ekkofestivalen; en årlig kunst- og musikkfestival som holder til på Østre i Skostredet. Festivalen kan skilte med en lang rekke internasjonale artister på årets program. Asle og Johanne har snakket om forventningene til festivalen og røpet hvilke artister de gleder seg aller mest til på årets program. I år har festivalen også utvidet åpningstidene, så du kan danse deg langt inn i natten!

Hei! Hvordan har dere det i dag? 

– Vi har det bra! Det er full on festival modus og mye å gjøre, men veldig gøy. Det er litt sånn at du må dele hodet ditt opp i to; den ene delen må være litt stresset, mens den andre delen må tenke at dette her blir kjempegøy, forteller Asle. Vi har jo gjort dette et par ganger nå, så der vi har tråkket feil før, vet vi hvordan vi gjør det riktig denne gang –  for min del ihvertfall, sier Johanne.

Ekkofestival nr 15 i rekken går jo av stabelen nå på lørdag, hvordan har det vært å jobbe frem mot festivalen?

– Asle jobber jo fulltid med festivalen, og jeg jobber nesten fulltid med ekko, forteller Johanne. Så vi jobber jo med det kontinuerlig, samtidig som vi har en konsertrekke. Denne høsten har det vært en veldig gøy line-up, Bjørn Torske spilte live i august og det var en stor produksjon. Vi var også med på Vill Vill Vest og jobbet med det her på huset i september. I tillegg har vi hatt 6-års jubileum for Østre inne på vår nye fantastiske lille svette scene som heter Vestre, så det var også en del jobb. – Det har altså vært en veldig travel høst, skyter Asle inn.

-Vi har altså jobbet både med festivalen i tillegg til å ha konserter og arrangementer jevnlig gjennom høsten, forklarer Asle. Det er veldig kjekt å jobbe opp mot festivalen fordi vi bruker jo mye tid på å plukke ut artister og sette sammen et helhetlig program. Når festivalen virkelig nærmer seg blir det litt mer fysisk, så da må man sette til livs den idéen man har hatt.

Hvordan velger dere ut artistene som skal spille på festivalen?

– Vi velger jo egentlig bare det vi liker, ekkofestivalen er jo en relativt liten festival og det er meg og Johanne som setter opp programmet, forklarer Asle. Det er som å lage puslespill, man prøver mange forskjellige biter og det er mye som gjerne ikke går, men man prøver likevel å få det til å bli en helhet. Det skal være et spekter av undersjangre innenfor elektronisk musikk, noen ytterkanter og interessante artister, og det føler jeg vi har klart å få til i år.

Hvilke konserter/utstillinger ser dere frem til?

– Det å velge ut noen spesifikke artister er et sånt gjentakende spørsmål jeg får hvert år. Jeg har jo jobbet med ekkofestivalen i 15 år, og det er alltid like vanskelig å svare på, sier Asle. Jeg gleder meg egentlig veldig til helheten, også er jeg så heldig at jeg skal på alle konsertene. Jeg kan plukke ut noen som jeg syntes er ekstra interessante og som jeg gleder meg mye til: Jon Erik Kaada sitt soloprosjekt gleder jeg meg mye til. Han er en norsk artist som ikke alle har et forhold til som soloartist, men som mange kjenner fra for eksempel bandet Cloroform. Det materialet som ligger ute er bra, men det er enda bedre live. Vi skal faktisk prøve å få til et flygel på Østre, noe som er vanskelig fordi det er veldig lite der, men vi skal forsøke å presse flygelet opp trappene til akkurat denne konserten. Folk tenker jo gjerne på ekkofestivalen som veldig elektronisk, mye dansemusikk, men vi gjør også ting som er helt i den andre enden av skalaen, forklarer Asle.

– Jeg gleder meg også veldig mye til en eldre herremann ved navn Ilpo Väisänen; den ene halvdelen av en en legendarisk duo som het Pan Sonic som ble oppløst i 2010. Konserten blir minimalistisk og veldig rå. Også må jeg helt til slutt skyte inn Marie Davidson som en absolutt favoritt.

Hva er forventningene deres til festivalen og ikke minst publikum?

– Publikum har jo alltid en forventning til hva en festival skal være. En av de tingene vi har eksperimentert med i år er å jobbe med rammene rundt åpningstidene, altså varighet på festivalen, sier Asle. Klubbmusikk er jo veldig begrenset, og varer gjerne fra klokken ett til klokken halv tre, da stenger man og da drar man hjem. Det er utrolig kort. På denne festivalen begynner vi tidlig, klokken halv ni og holder da gjerne åpent til klokken fem om natten. Vi utvider en liten paragraf i regelverket som gir oss en stor mulighet. Alle som noen gang har klaget på korte konserter eller at kvelden blir for kort, tror jeg er veldig fornøyd. Vi avslutter med et skikkelig bra DJ-sett. Ekkofestivalen er jo en liten nisjefestival, vi har ikke det største artistene og ikke det største området, vi har alt i ett hus. Vi er opptatt av å lage noe som kan utfordre publikum og som kan være interessant.

– Det jeg gleder meg aller mest til på ekkofestivalen er når klokken bikker et par timer over midnatt og det rommet oppe, hvor jeg jobber til daglig, utvider seg og føles mye større – det syntes jeg er sinnsykt kult. Det som også er kult med denne festivalen er at det både kommer folk som er ute etter en fest, folk som vil oppdage noe nytt, og folk som bare er tilhengere av festivalen, skyter Johanne inn.

Hva føler dere ekkofestivalen har som ikke alle andre festivaler har?

– Ekkofestivalen er et kunstprosjekt like mye som det er en festival. Det handler om å hente interessante artister fra utlandet, finne det som er interessant i Bergen og i Norge generelt, og lage et helhetlig arrangement med basert på det. Vi er også opptatt av å ha bestillingsverk, og være dialog med musikere på forhånd, sånn at vi kan presentere noe på festivalen som aldri har vært vist før, forteller Asle. Vilde Tuv skal for eksempel ha et bestillingsverk på festivalen. Så det som kanskje skiller ekkofestivalen fra andre festivaler, er at artister får muligheten til å lage ny musikk spesifikt til festivalen.

Hva er målet deres i årene fremover, vil dere utvide festivalen for eksempel?

– Vi tenker ikke på å utvide, men vi tenker jo alltid på å forme festivalen, endre festivalen, ta nye grep og gjøre nye ting. Nå har vi driftet Østre i over seks år, så kanskje det er på tide at vi tester noe nytt. Vi skal ikke løpe fra Østre, men vi snakker jo kontinuerlig om å teste nye ting, sier Asle.

– Vi vil jo alltid utfordre oss selv. Den tyngste veien er den mest spennende veien, avslutter Johanne.

Tekst og foto: Maria Simonsen

 

 

 

 

Siste nytt